Derfor er møtematen avgjørende for utbyttet

Hva er god konferansemat? Hva bør man tenke på før man velger meny? Og hva passer best når man ønsker størst mulig utbytte av arrangementet?

Få ekspertenes råd om møteservering, i tillegg til deres forklaring på hvorfor god møteservering er avgjørende for å sikre at deres neste møte eller arrangement blir en suksess.

Møteservering skal skape dynamikk

Rasmus Bredahl jobber med gastronomisk atferdsdesign sammen med makkeren Nikolaj Buchardt. Sammen hjelper de blant annet bedrifter med å forbedre matkonseptene deres, som for eksempel møteserveringen.

Bredahl forklarer hvorfor møteserveringen spiller en sentral rolle når det gjelder å oppnå topp resultater:

"Hvis jeg sier til deg «vær kreativ!» eller «tenk ut noe helt nytt!», blir de fleste svar skyldige. Er man derimot sammen med en gruppe med dynamiske og morsomme mennesker, eller får servert vingummi som smaker tabasco, så skjer det noe. Hjernen begynner å jobbe, og så får man faktisk den dynamikken man trenger", sier Bredahl, som også er medforfatter av kokeboken «Neurogastronomi», som tar utgangspunkt i hvordan hjernen styrer smaksopplevelsene dine.

Unngå hvitt brød og blodige biffer

Hva er god møteservering som gir resultater?

Gitte Høj mener at det handler om å skape best mulige forutsetninger for konsentrasjon og læring med sunne kostvalg.

Hun er ernæringsekspert og gir privatpersoner og bedrifter råd om sunn livsstil, og står bak bøkene «Boost dit løb» og «Boost din fordøjelse på 21 dage».

"Bedrifter må tenke utradisjonelt, slik at møtedeltakerne får en følelse av at her blir det noe annet enn den klassiske kaffen og kaken. Maten skal være delikat og vellaget og ha riktig ernæringsmessig sammensetning", sier Høj.

En riktig sammensatt møtemeny får man ved å kombinere:

• fettstoffer som holder blodsukkeret og hormonbalansen stabil
• karbohydrater som gir energi og bryter ned sukker
• proteiner som setter prosessene i gang

"Og når vi tenker energi og konsentrasjon, bør hvitt brød og kjøtt fra firbeinte dyr velges helt bort. Hvitt brød er lettfordøyelige karbohydrater som metter dårlig, og kjøtt fra firbeinte dyr krever mye energi å bryte ned, fordi proteinstrukturen i kjøttet er så kompleks", sier Høj.

Vanedyr spiser jord

Ettermiddagens sukkersug bør derfor takles med mandler, bananer, smoothies, rugbrødsnacks, frukt og grønt. Gjerne tilberedt og servert på en overraskende måte.

Ifølge begge ekspertene er mulighetene for engasjement og gode prestasjoner større når vi tvinges ut av komfortsonen. Som for eksempel med Rasmus Bredahls spiselige urtepotte:

"Jeg sprøytet en urtepotte med rygeostekrem og stakk gulrottopper ned i et lag av «jord» lagd av rugbrødsmuler som snacks til 130 møtedeltakere, både for å gi dem en sunn rett og for å utfordre dem. Det er nemlig sånn at det vi husker, og dermed snakker om, ikke nødvendigvis er den retten som smakte best, men den retten som hadde et dramaturgisk element, og som kastet oss ut av den smaksmessige komfortsonen og utfordret forestillingene våre om hvordan mat skal være", sier Rasmus Bredahl. Han forklarer hvorfor det er slik:

"95 prosent av tiden er vi i det man i atferdspsykologien kaller system 1, som er det vanepregede som hjernen vår hele tiden prøver å trekke oss mot. For hjernen er jo skrudd sammen slik at den helst vil bruke så lite energi som mulig".

Atmosfære, kreativitet og provokasjon

Møteplanleggeren eller eventmanagerens oppgave er derfor å sende møtedeltakerne over i system 2, der resultatene oppstår:

"Her er hjernen superkonsentrert, og vi er i stand til å stenge ting ute fordi vi er så fokuserte. Men fordi hjernen bruker mye krefter på å jobbe slik, kan den bare gjøre det i korte perioder om gangen, og prøver hele tiden å trekke oss tilbake til vanenes system 1".

Og det er da vi strekker oss etter godteriskålen eller sjekker Facebook. Vi isolerer oss i hver vår boble til sukkersjokket legger seg og vi blir trøtte, og vi stirrer tomt på de hvite veggene helt uten en eneste kreativ tanke.

Som møteansvarlig har du det kanskje på samme måte selv, og blir svett i pannen. Neste møteøkt kommer til å gå åt skogen, tenker du.

"Det handler om å gi folk en liten dytt slik at de får flere opplevelser i system 2, for da husker de dem bedre. Konferansesteder kan derfor med fordel bruke psykologiens teori om forankring. Det man har diskutert eller blitt undervist i, forankrer seg nemlig best når man samtidig befinner seg utenfor komfortsonen sin. Ikke som noe ubehagelig, men ved å tenke atmosfære, kreativitet og provokasjon i mat, rammer og omgivelser", anbefaler Rasmus Bredahl.

Pulssnacks og hvetegresshots

Møteservering trenger imidlertid ikke å komme i form av spiselig jord for å overraske. Møtedeltakerne kan også utfordres med bevegelse og sunne shots:

"Når man holder møter og arrangementer, er det lurt å «pulssnacke». Det vil si at man legger inn små øvelser med for eksempel knebøy, både fordi det frigjør glukose i blodet slik at man ikke får det samme sukkersuget, og fordi det ikke er noe man vanligvis gjør", sier Gitte Høj og fortsetter:

"Du kan også servere ingefær- eller hvetegresshots, som gir et sug ned gjennom kroppen, og som for mange vil oppleves som en annerledes møtesnack. Ikke alle vil like det, men i motsetning til en skål med nøtter gir det oss noe å snakke om".

Få opp humøret med mat

Mat som inneholder tryptofan, en aminosyre som produserer lykkehormonet serotonin:

• spinat
• egg
• banan
• sjokolade
• nøtter og frø
• bønner
• ost, som cottage cheese
• melk
  
  

Velprøvd forskning

Tanken om å bruke omgivelsene bevisst og legge inn små eller store overraskelser stammer blant annet fra Oxford University, der professor i eksperimentell psykologi Charles Spence har vist at det er mulig å lure hjernen gjennom maten og sansene.

For eksempel serverte han den samme italienske maten i to forskjellige rom.

Det ene rommet var helt hvitt, mens det andre hadde typisk italiensk innredning med vinflasker og rødrutede duker.

Selv om maten var den samme, var det signifikant forskjell på hvordan forsøkspersonene opplevde den.

I det «italienske rommet» smakte pasta bolognesen best. På samme måte smaker sprø tangchips ekstra godt med sjøutsikt, anrettet på stein og med duft av hav.

"Mitt råd er å tilby kontekstuell servering. Hvis man skal ha en innovasjonsdag, må maten være innovativ og sette fart på fantasien, og gjøre at forestillingene våre om mat blir snudd på hodet. Og det blir de med for eksempel dessertburgere eller karri-is", sier Rasmus Bredahl.

Eksperten: konferansemat som gir energi

Frokost:

Grøt, gjerne med litt fett i, for eksempel olje, en klatt smør eller mandler, og/eller egg, avokado, cottage cheese, røykelaks, rugbrød, smoothies / eller ferskpresset juice. Skal det serveres pølser på frokostbuffeen, må de inneholde mye kjøtt.

Lunsj:

Ofte en buffé, og det er best å gå for lett mat som salat, fisk og lyst kjøtt. Etterpå skal du være mett, men lett i magen. Det beste er porsjonsservering, siden det hindrer overspising som gjør oss trette og uopplagte. Legg opp til bevegelse, for eksempel med en spasertur på dekk, slik at vi får fordøyd maten og gått våre daglige 10 000 skritt.

Middag:

Salater, fisk og lyst kjøtt. Elsker du roastbiff? Vent til dag 2, når arrangementet går mot slutten.

Snacks:

Mandler, shots av ingefær, rødbete eller hvetegress, rugbrød, oppskåret frukt, kaffe, te og massevis av vann samt pulssnacks (knebøy, rask gåtur, et par yogaøvelser).

*Gitte Høj, ernæringsekspert *